Kort svar: Kakishibu er gjæret saft av umodne, snerpende persimmoner. Garvestoffet (tanninet) i saften tørker til en seig, vannavstøtende hinne. Derfor har folk i Japan i århundrer strøket det på papir, treverk, tekstiler og fiskegarn, og sakebryggere har brukt det til å gjøre saken klar. Bruken i såpe er langt nyere. Tradisjonen står side om side med en åpen japansk samtale om kareishu (加齢臭), lukten som kan komme med alderen.
Hva kakishibu er
Navnet består av to ord: kaki, som betyr persimmon, og shibu, den tørre, snerpende smaken av umoden frukt. Samme rot finnes i ordet shibui, som kan bety snerpende, men som også beskriver en stillferdig og nøktern form for god smak.
Ifølge sakeordlisten til Society for Nada Sake Research lages shibu av tanninrike, snerpende persimmonsorter som høstes mens de ennå er grønne. Frukten knuses og presses, saften gjærer i omtrent en måned, og deretter varmebehandles den og lagres i måneder eller år. Resultatet er en rødbrun til rødsvart væske (Nada-ordlisten, «Shibu»). Gjæringen gir den også en særegen lukt, noe som er greit å vite hvis du bare kjenner persimmon som en ingrediens i såpe.
Selve tanninet er et svært stort molekyl. Japanske kjemikere viste på 1970-tallet at det er bygd opp av enheter av katekintypen, den samme familien av plantestoffer som finnes i grønn te (Matsuo og Ito, 1978, Agricultural and Biological Chemistry). Tanniner binder seg til proteiner, og det er det som gir den snerpende følelsen i munnen. Når kakishibu tørker, danner det en seig hinne som ikke løses opp i vann.
En lang historie i hverdagen
Persimmonsaften fikk tidlig praktisk bruk. Forskning publisert av Japans nasjonalmuseum for japansk historie beskriver en enklere type lakkarbeid som dukket opp på 1000- og 1100-tallet. Under lakken lå en grunning av persimmontannin blandet med kullpulver, og over den bare omtrent ett lag lakk. Slike gjenstander var billigere, og etterspørselen vokste raskt (Yotsuyanagi, 2018, Bulletin of the National Museum of Japanese History).
Storhetstiden kom senere. En artikkel fra 2022 i Blue Signal, magasinet til jernbaneselskapet West Japan Railway Company, beskriver omtrent 300 år, fra midten av Edo-perioden til plastprodukter kom etter andre verdenskrig, da kakishibu var en del av vanlig hverdagsliv (Blue Signal, nr. 197, på japansk). Folk satte pris på det fordi det holdt vann ute og beskyttet mot råte og insekter.
| Hvor det ble brukt | Hva det gjorde |
|---|---|
| Papirvifter og papirparaplyer | Styrket papiret og gjorde det vannavstøtende |
| Innpakningspapir til postpakker | Gjorde papiret seigere og mer vannbestandig |
| Tebeholdere og trekar | Beskyttet treverket |
| Fiskegarn og fiskesnøre | Fikk naturfibrene til å holde lenger i vann |
| Tekstiler | Farget stoffet i varme brunfarger |
| Lakkarbeid | Ga en enklere grunning under lakken |
| Sakebrygging | Hjalp til med å felle ut uklarhet, slik at saken ble klar |
Sjablonger til kimonostoff
En av de mest kjente bruksmåtene lever videre i dag. Ise katagami, papirsjablongene som brukes til å farge mønstre på kimonostoff, lages i byen Suzuka i Mie prefektur. Ifølge Japans forening for tradisjonelt håndverk limes tre ark håndlaget washi-papir sammen med persimmontannin, med fiberretningen annenhver vei. Deretter røykes papiret, dyppes i tannin igjen og får modne i ett til to år før det tas i bruk. Ise katagami fikk offisiell status som redskap for tradisjonelt håndverk i 1983 (Traditional Crafts Aoyama Square, «Ise Katagami»).
Teåkrer og persimmontrær
I Yamashiro-området sør for Kyoto, kjent for Uji-te, ble snerpende persimmontrær tidligere plantet i teåkrene for å beskytte mot frost og skadedyr. De tanninrike fruktene ble et godt råstoff til kakishibu. Produksjonen lever videre der, men i liten skala: ifølge Blue Signal er det nå bare tre selskaper i Japan som lager mer enn 30 tonn kakishibu i året.
Kareishu: slik snakker japanere om alderslukt
Japansk har et hverdagsord for lukten som kan komme med alderen: kareishu (加齢臭). Karei betyr å bli eldre, og shū betyr lukt. Det er et nøkternt, beskrivende ord, og japanske selskaper som Shiseido bruker det åpent i forskning og forbrukerråd.
Mye av forskningen kom fra Japan. Shiseido skriver at selskapets forskere var de første som kartla nonenal, i 1999. Studien, publisert i 2001 av en gruppe fra Shiseidos produktutviklingssenter, analyserte kroppslukten til personer mellom 26 og 75 år. Stoffet 2-nonenal, som har en fettete og gressaktig lukt, ble bare funnet hos dem som var 40 år eller eldre (Haze mfl., 2001, Journal of Investigative Dermatology). Vil du vite mer om forskningen, kan du lese hva er nonenal?
Det som slår en, er tonen. En forbrukerguide fra Shiseido fra 2014 (på japansk) tar opp flere poenger:
- Kareishu oppfattes ofte som et problem for middelaldrende menn, men det oppstår hos både kvinner og menn fra rundt 40-årsalderen.
- Lukten sammenlignes ofte med stearinlys eller gamle bøker.
- Den beskrives som en naturlig aldring av kroppslukten som skjer med alle, og leserne oppfordres til ikke å bli mer engstelige enn nødvendig.
- Kroppslukt omtales som en slags «usynlig soignering». Fordi vi venner oss til vår egen lukt, foreslår guiden at vi av og til ber familien sjekke klærne våre.
- Rådene er praktiske: bad eller dusj for å vaske bort hudfett, vask klærne ofte og spis variert.
Den rolige, saklige tilnærmingen er en god modell uansett hvor du bor. Japanske artikler sier ofte at Shiseido fant opp selve ordet kareishu. Det har vi ikke kunnet bekrefte i Shiseidos egne publikasjoner, så se på det som en utbredt fortelling, ikke et fastslått faktum.
Fra håndverksmateriale til såpe
Persimmontannin har også fått nyere bruksområder. Nada-ordlisten nevner kosmetikk og deodorant blant dem, og Blue Signal omtaler renset persimmontanninpulver som råstoff i kosmetikk og desinfiserende produkter. Persimmonsåper, som i dag selges langt utenfor Japan, bygger på denne tradisjonen.
Det er verdt å være tydelig på hva det betyr og ikke betyr. Århundrer med bruk på papir, treverk og garn viser at kakishibu er et bemerkelsesverdig materiale. Det viser ikke at en persimmonsåpe virker annerledes på huden enn en grundig vask med vanlig såpe. God forskning på det spørsmålet er begrenset, og vi ser ærlig på den i virker persimmonsåpe? Det enhver såpe kan gjøre, er å hjelpe til med å vaske bort det fete belegget som bærer lukten.
Tips: Kakishibu som selges til farging eller trebehandling, er et håndverksmateriale, ikke hudpleie. Ikke bruk det på huden. Velg en såpe som er laget og merket for vask.
Ofte stilte spørsmål
Er kakishibu det samme som persimmonsåpe?
Nei. Kakishibu er en gjæret persimmonvæske som brukes til farging, som beskyttende belegg og til å klare sake. Persimmonsåpe er et kosmetisk produkt som har persimmonekstrakt eller persimmontannin i ingredienslisten.
Lukter kakishibu?
Ja. Gjæret kakishibu har en særegen lukt, og det er enda en grunn til å holde kakishibu til håndverksprosjekter.
Gjelder kareishu bare menn?
Nei. Shiseidos guide sier at det oppstår hos både kvinner og menn fra rundt 40-årsalderen. Guiden peker på at lukten kan merkes mer hos menn, blant annet fordi menn ofte produserer mer hudfett, og fordi dresser og frakker ofte brukes mange ganger mellom hver rens.
Hvor kommer ordet kareishu fra?
Det er satt sammen av karei (aldring) og shū (lukt). Det sies ofte at Shiseido skapte ordet rundt årtusenskiftet, men vi har ikke funnet det bekreftet i en primærkilde.
Kan jeg kjøpe kakishibu utenfor Japan?
Ja. Leverandører av naturlige fargestoffer og håndverksutstyr selger det, for eksempel som pulver til farging av stoff. Les sikkerhetsinformasjonen som følger med, og oppbevar det utilgjengelig for barn.